Hagen på Kleiva

'Quatre Saisons'

Opprinnelse

Historiske roser er roser som hører til en gruppe som oppstod før 1867. Det året ble rosen 'La France' foredlet. Den regnes som den første moderne rose.
Biferagruppen har det samme genetiske utgangspunkt som damascenarosene (Rosa gallica, Rosa moschata og Rosa fedtschenkoana), men har i motsetning til damascenarosene fått den egenskapen at de remonterer.
Gruppen er gammel og har sitt utspring øst ved Middelhavet eller enda lenger øst.
De første sikre kilder for denne gruppen er fra 900-tallet hvor legen Avicenna beskrev rosedyrking i Syria (trolig 'Quatre Saisons'). Men Vergilius beskrev roser "med to vårer" ("Rose de Paestum") så tidlig som 50 før 0.
Gruppen nådde sitt høydepunkt fra slutten av 1700-tallet til midt på 1800-tallet. I 1848 hadde gartneren William Paul over 100 sorter i sin rosekatalog.

Blomstring

Vekst og stell

Et eksemplar i rosebedet ved plenen.
Herdig til sone H-4.
Høyde opp til 2 meter.
De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst og slippe lys inn i busken.

Annen informasjon

'Quatre Saisons' er trolig den rosen som ble dyrket i Syria rundt år 900, slik det blir beskrevet av legen Avicenna.
Noen mener at denne rosen er identisk med "Rose de Paestum" som ble beskrevet så tidlig som år 50 før 0. I så fall er den den eldste bevarte kulturrosen.
I Europa kom rosen først til Spania på 1100-tallet, og på 1600-tallet ble den spredt til resten av Europa. Før de kinesiske rosene ble importert i siste halvdel av 1700-tallet, var denne gruppen de eneste remonterende rosene i Europa.

'Quatre Saisons' betyr 4 sesonger og henspeiler på rosens gjenblomstrende egenskaper. Når den fikk dette navnet vites ikke.
Denne rosen blir også kalt 'Autumn Damask'.