|
'Henry Hudson'
(Svejda 1976)
|
Opprinnelse |
- Moderne roser er roser
tilhørende grupper som oppstod etter 1867. Det året ble rosen 'La
France' foredlet. Den regnes som den første moderne rose.
- Rugosagruppen består av roser
med utgangspunkt i Rosa rugosa. Den ble introdusert i Europa i
1796.
- Rosa rugosas gode
egenskaper, bl.a. herdigheten har gjort at roseforedlere over hele
verden har brukt den mye i sitt arbeid. foredlingsarbeidet tok til sent
på 1800-tallet og bedrives fortsatt.
- Rugosarosene blir i Norge kalt rynkeroser.
|
| Blomstring |
- Hvite, halvfylte blomster.
- Røde knopper.
|
| |
- 2010: Ny dette året. Blomstret
20. juni.
- 2011: Blomstret 12. juni.
- 2012:
|
|
Vekst og stell |
- Et eksemplar i skråning ved
inngang.
- Herdig til sone H-6/7.
- Høyden blir ca. 1 meter.
- Beskjæres for å holde en fin buskform og for å stimulere ny
tilvekst. De eldste grenene fjernes helt.
|
|
Annen informasjon |
- Foredlet av dr. Felicitas
Svejda (1920 - ), ved Central Experimental Farm i Ottawa, Ontario,
Kanada.
- Dr. Svejda ble født 1920 i
Wien, Østerrike. Hun tok sin utdannelse ved Universität für Bodenkultur
(Landbruksuniversitetet) i Wien i 1948. I 1952 jobbet hun ved Weibull
planteforskningssenter i Svalöv i Sverge, før hun i 1953 ble ansatt ved
Canadian Federal Department of Agriculture's Central Experimental Farm.
- I 1961 ble hun forflyttet til
det nyopprettede Genetics and Plant Breeding Institute, Ornamental
Section. Her ledet hun arbeidet med å dyrke frem herdige roser for det
kanadiske markedet. Denne serien med roser ble kalt Explorer-roser.
Rosene er oppkalt etter kjente kanadiske oppdagere.
- Hun gikk av med pensjon i 1986.
- Regnes til Explorer-gruppen av kanadiske roser.
|
 |
- Rosen er oppkalt etter
Henry Hudson (ca. 1560 - 1611).
- Om hans første år vites
lite, og eksakt fødselsår er ikke funnet. Det man vet er at han
ble født i England, gikk til sjøs som veldig ung og jobbet seg
opp fra dekksgutt til kaptein.
- I 1607 ble han leid inn
av Muscovy Trading Company for å finne den nordlige ruten til
det asiatiske stillehavet. Man trodde på den tiden, at siden
solen i de nordlige strøk skinte døgnet rundt i sommerhalvåret
at isen smeltet og at man kunne seile over toppen av verden. Han
kom så langt som til Spitsbergen. Når han nådde tett is nord for
Spitsbergen ble han tvunget til å snu.
- Året etter (1608) ble
han igjen sendt ut, denne gangen for å finne sjøveien til India
ved å passere nord for russland. Han kom så langt som til Novaya
Zemlya før isen stoppet ham.
- I 1609 ble han leid inn
av The Dutch East India Company, for igjen å finne en østlig
rute til Asia. Noe øst for Nordkapp ble han imidlertid tvunget
til å snu pga. is. Det var nå at han handlet helt på tvers av
sine instruksjoner og bestemte seg for å gjøre et forsøk på å
finne en vestlig vei. Han hadde hørt rykter om store vann i det
indre av Amerika (Great Lakes) og han hadde en ide om at han
kanskje kunne nå Stillehavet den veien.
- Skipet nådde land ved
dagens Nova Scotia. Han dro sørover så langt som til elven som
fikk hans navn, Hudson River. Denne oppdagelse banet vei for de
senere nederlandske bosettinger her, blant andre New Amsterdam
(senere kalt New York).
- Det som skulle bli hans
siste reise, dro han ut på i 1610. Denne gang under britisk
flagg. På denne reisen oppdaget han det som senere ble kalt
Hudson Bay i den nordøstre delen av Kanada. Han brukte mye tid
på å utforske omgivelsene. De overvintret i området, men da
Hudson våren 1911 ønsket å utforske området ytterligere brøt det
ut mytteri ombord. Hudson, hans sønn og noen trofaste menn ble
satt i en livbåt og forlatt. Ingen så noen av dem igjen.
|
 |
|
|
