Informasjon​

• Et eksemplar i nedre hage, men vokser opp til espaljeet bak det røde bedet.

• Rosa arvensis er hjemmehørende i vest- og sentral-Europa.

• Rosa arvensis er i Norge kalt åkerrose.

• Rent hvite, enkle blomster.

• Remonterer ikke.

• Runde, røde nyper om høsten.

• Herdighet til sone H-3.

• Har en krypende voksemåte, og kan få veldig lange grener. Kan med hell brukes som klatrerose.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst og slippe sol inn i busken.

​

• Rosa arvensis er trolig den rosen som er omtalt av Albertus Magnus (1193 (eller 1206) - 1280), biskop i Regensburg, Tyskland. Dette skal være den tidligste omtale av denne rose.

• Det er også allment godtatt at Rosa arvensis er den rose som er beskrevet som "The Sweet Musk Rose" i William Shakespeares verker.

Informasjon​

• Et eksemplar bak det gule bedet og diverse planter rundt i hagen.

• Rosa canina er hjemmehørende i Europa og sørvestre Asia.

• Rosa canina er i Norge kalt steinnype. Dette er på grunn av de harde nypene.

• Den vanligste villrosen i Europa.

• Enkle rosa blomster, hvitere mot sentrum. Blomsterfargen kan variere fra eksemplar til eksemplar, fra mørkt rosa til hvitt. Lys rosa er det mest vanlige.

• Blomstringen er kortvarig.

• Ikke remonterende.

• Svak, søtlig og frisk duft.

• Røde nyper med konisk form.

• En meget herdig rose. H-6/7.

• Kan bli en veldig stor og omfangsrik busk. Opp til 4 meter høy.

• Mange og kraftfulle torner.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst og slippe sol inn i busken.

​

• Canina kommer av latinsk canis, som betyr hund. Rosen ble da også tidligere kalt hunderose på mange språk. Rosen er blant annet kalt dette av Hippokrates (død 370 før år 0). Årsak til dette er ukjent. 

• Hippokrates beskrivelse skal være den tidligst kjente beskrivelse av denne rosen.

Informasjon​

• et eksemplar ved dammen i øvre hage.

• Rosa glauca er hjemmehørende i det sentrale og søndre Europa. Den har vært i kultur siden 1789, men ikke i utpreget grad før på slutten av 1800-tallet. Til England ble den først introdusert rundt 1830.

• Rosa glauca blir i Norge kalt doggrose.

• Enkle rosa blomster, med et stort hvitt hjerte.

• Ikke remonterende.

• Herdig til sone H-6/7.

• Blir lett en vid busk med en høyde på ca. 2 meter.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst og slippe sol inn i busken.

​​

• Bladverket er rødlig (noen kaller det blålig). Rosen ble da også kalt Rosa rubrifolia før den fikk sitt nåværende navn.

• Navnet glauca henviser til de doggete bladene. Herav også det norske navnet.

Informasjon​

• Et eksemplar i hagen mot Tomtegata.

• Rosa hugonis er hjemmehørende i Kina.

• Rosa hugonis blir i Norge kalt kinagullrose.

• Enkle gule blomster.

• Ikke remonterende.

• Herdig til sone H-6.

• Kan bli en vid busk med en høyde på ca. 2 meter.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst og slippe sol inn i busken.

​

• Oppkalt etter misjonæren Hugh "fader Hugo" Scanlon, som sendte frø av denne planten til Kew Gardens i London i 1899.

• Rosa hugonis er en gammel kulturrose i Kina.

Informasjon​

• Et eksemplar på skrentkanten under epletreet.

• Rosa hugonis er hjemmehørende i Kina.

• 'Flore Pleno' er en fylt variant av Rosa hugonis.

• Fylte gule blomster.

• Ikke remonterende.

• Herdig til sone H-6.

• Blir lett en vid busk med en høyde på opp til 2 meter.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst og slippe sol inn i busken.

​

• Opprinnelsen til denne rosen er ukjent, men den har vært i kultur i Europa siden før 1932.

Informasjon​

• Et eksemplar.

• Rosa moyesii er hjemmehørende i Kina.

• Rosa moyesii blir i Norge kalt mandarinrose.

• 'Geranium' er en utvalgt form av Rosa moyesii, trolig drevet fram fra frø samlet i naturen og valgt ut ved Royal Horticultural Societys hager ved Wisley vest for London.

• Enkle blomster.

• Fargen er mørk, klar rød.

• Ikke remonterende.

• Svak og søtlig duft.

• Herdig til sone H-6.

• Høyde opp til 4 meter ved gode forhold.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst.

​

• Rosa moyesii ble første gang registrert av vestlige plantesamlere omkring 1890, nær grensen mellom Kina og Tibet. Frømaterialet sendt til England av Ernest Henry Wilson (1876 - 1930) i 1903 dannet grunnlaget for kultur av denne rose i Europa. Arten ble introdusert for handel i 1906.

• Wilson kalte rosen opp etter misjonæren E. J. Moyes som hjalp ham i hans arbeid i Kina.

Informasjon​

• Et eksemplar bak dammen i øvre hage, og flere eksemplarer i bedet på skrentkanten.

• Rosa moyesii er hjemmehørende i Kina.

• Rosa moyesii blir i Norge kalt mandarinrose.

• 'Highdownensis' er en utvalgt form av Rosa moyesii, med mørkere rosa blomster enn arten.

• Enkle blomster.

• Fargen er mørk, klar rosa.

• Ikke remonterende.

• Svak og søtlig duft.

• Herdig til sone H-6.

• Høyde opp til 4 meter ved gode forhold.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst.

​

• Noen sier at 'Highdownensis' ble foredlet av Sir Fredrick C. Stern i 1928, men det er mest trolig at han oppdaget en naturlig hybrid som skilte seg ut fra moderplanten. Han oppkalte rosen etter sitt hjem Highdown i Sussex, Storbritannia.

• Stern var visepresident i The Linnean Society og leder av The Lily Committee of London.

​

• Rosa moyesii ble første gang registrert av vestlige plantesamlere omkring 1890, nær grensen mellom Kina og Tibet. Frømaterialet sendt til England av Ernest Henry Wilson (1876 - 1930) i 1903 dannet grunnlaget for kultur av denne rose i Europa. Arten ble introdusert for handel i 1906.

• Wilson kalte rosen opp etter misjonæren E. J. Moyes som hjalp ham i hans arbeid i Kina.

Informasjon​

• Et eksemplar ved nedre dam.

• Rosa multiflora er hjemmehørende i Japan, Korea og deler av Kina.

• Rosa moyesii blir i Norge kalt Småklatrerose.

• Enkle blomster, små blomster, sjelden større en en cm. i diameter.

• Fargen er rent hvit.

• Ikke remonterende.

• Sterk duft.

• Herdig til sone H-5.

• Høyde opp til 3 meter ved gode forhold.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst.​

​

• Rosa multiflora er en meget viktig rose i foredlingen av andre rosegrupper da den er stamfar for multifloraslyngroser, polyantharoser og floribundaroser. Den er også en av de mest brukte rotstokk-plantene for moderne roser.

Informasjon​

• Et eksemplar i nedre hage.

• Rosa pendulina er hjemmehørende i Europa og Kaukasus.

• Rosa pendulina blir i Norge kalt bergrose.

• Rosen er også kjent under navnet Rosa alpina, derav det norske navnet.

• Enkle blomster.

• Blomsterfargen er karmosinrosa.

• Ikke remonterende.

• En meget herdig rose. H-7.

• Blir en stor og omfangsrik busk. Opp til 2,5 meter.

• Ingen torner.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst.

​

• De eldste sikre beskrivelser av denne rosen er fra ca. 1753, men den har vært kjent betydelig tidligere.

• Det er allment godtatt at Rosa pendulina ble dyrket av Olof Rudbeck den eldre (1630 - 1702) i den botaniske hage han grunnla i Uppsala i 1655 (i dag kalt Uppsala linneanska trädgårdar).

Informasjon​

• Et eksemplar i nedre hage.

• Rosa pendulina er hjemmehørende i Europa og Kaukasus.

• Rosa pendulina blir i Norge kalt bergrose.

• 'Lina' er en utvalgt form av Rosa pendulina, med mørkere blomster enn den rene arten.

• Enkle blomster.

• Blomsterfargen er karmosinrosa.

• Ikke remonterende.

• En meget herdig rose. H-7.

• Blir en stor og omfangsrik busk. Opp til 2,5 meter.

• Ingen torner.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst.

Informasjon​

• Planten står i hekk mot nabo, i hagen ved Tomtegata.

• 'Altaica' er en utvalgt variant av Rosa pimpinellifolia (trollnype).

• Den kommer opprinnelig fra Sentralasia.

• 'Altaica' blir i Norge kalt Lirose.

• Rent hvite, enkle blomster.

• Remonterer ikke.

• Runde, mørkt brune nyper om høsten.

• H-6/7.

• Blir en stor og omfangsrik busk.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst og slippe sol inn i busken.

​

• 'Altaica' er en naturlig forekommende variant av Rosa pimpinellifolia. 

• Når, og av hvem den ble oppdaget er ikke kjent, men den har med sikkerhet vært i kultur i vesten siden før 1818.

• 'Altaica' har færre torner og større blomster enn den rene arten.

​

• Navnet 'Altaica' har den etter stedet den ble funnet, Altai-fjellene i det sentrale Asia.

• Fjellene ligger i grenseområdene mellom Russland, Kina, Mongolia og Kasakhstan. Det regnes at de tyrkiske folkeslag stammer herfra.

• Både på mongolsk og tyrkisk betyr Altai Gullfjellene.

Informasjon​

• et eksemplar.

• Rent hvite, doble blomster.

• Remonterer ikke.

• H-6/7.

• Kan bli en stor og omfangsrik busk.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst og slippe sol inn i busken.

​

• 'Plena' er en naturlig variant av Rosa pimpinellifolia. Den regnes like mye som en art som den enkle varianten.

• Kalles fylt trollnype i Norge, men er ofte kjent under navnet 'Finlands hvite rose'.

Informasjon​

• Planten står i brattbedet i hagen ved Tomtegata.

• 'Rubra' er en variasjon av Rosa rugosa.

• Den har sin naturlige utbredelse i nordøstre Asia og Japan.

• Rugosarosene blir i Norge kalt rynkeroser på grunn av de "rynkete" bladene.

• Rent rubinrøde, enkle blomster.

• Remonterer godt.

• Mange røde nyper.

• En meget herdig rose. H-7/8.

• Blir en stor og omfangsrik busk.

• Sprer seg med rotskudd.

• Kan beskjæres hardt hver vår.

​

• Arten Rosa rugosa ble for oss i vesten første gang beskrevet av den svenske botanikeren Carl Peter Thunberg, som oppdaget den i Japan. Han hadde den med i sitt verk Flora Japonica fra 1784.

• Rosa rugosa har vært dyrket i Japan med sikkerhet siden 900-tallet etter 0.

• Blomsterfargen varierer mye fra purpurrød til hvit. Utvalgte sorter betegnes som var. 'Alba', var. 'Rosea' og som i dette tilfellet var.'Rubra' etter fargen.

Informasjon​

• Planten står i hagen ved Tomtegata.

• 'Pteracantha' er en variasjon av Rosa sericea.

• Den har sin naturlige utbredelse i Kina.

• 'Pteracantha' blir i Norge kalt vingerose eller piggtrådrose.

• Kremhvite, enkle blomster.

• Remonterer ikke.

• Det er de store røde tornene som er plantens viktigste prydverdi.

• H-3.

• Blir en stor og omfangsrik busk.

​

• 'Pteracantha' ble registrert og innført til Europa i 1890.

Informasjon​

• Planten står i nedre hage.

• Rosa villosa er hjemmehørende i det sentrale Europa og det nære Østen.

• Rosa villosa er i Norge kalt hengenype, bustnype eller plommenype.

• Navnet villosa betyr lodden og viser til at bladene er litt "hårete".

• Enkle blomster.

• Blomsterfargen er karmosinrosa.

• Blomsterfargen kan være meget varierende.

• Ikke remonterende.

• Herdig til sone H-4.

• Høyde opp til 2 m.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst.

​

• Den eldste beskrivelser av denne rosen er fra Olof Rudbeck den eldres (1630 - 1702) Hortus Botanicus fra år 1685.

• Har trolig vært i kultur siden 1500-tallet.

• Det har særlig vært nypene som har vært ettertraktet og gjort at den har vært dyrket i store mengder over hele Europa.