Informasjon​

• Et eksemplar i nedre hage, men vokser opp til espaljeet bak det røde bedet (oppdatert 08.06.24).

​

• Rosa arvensis er hjemmehørende i vest- og sentral-Europa.

​

• Små, hvite, enkle blomster.

• Remonterer ikke.

• Runde, røde nyper om høsten.

• Herdighet til sone H-3.

• Har en krypende voksemåte, og kan få veldig lange grener. Kan med hell brukes som klatrerose.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst og slippe sol inn i busken.

​

• ​Kalles Åkerrose i Norge.

• Rosa arvensis er trolig den rosen som er omtalt av Albertus Magnus (1193 (eller 1206) - 1280), biskop i Regensburg, Tyskland. Dette skal være den tidligste omtale av denne rose.

• Det er også allment godtatt at Rosa arvensis er den rose som er beskrevet som "The Sweet Musk Rose" i William Shakespeares verker.

Informasjon​

• Et eksemplar i bedet ved øvre dam og et eksemplar i opphøyd bed ved gårdsplassen. ellers forvillede planter flere stede i hagen (oppdatert 08.06.24).

​

• Rosa canina er hjemmehørende i Europa og sørvestre Asia. Dette er den vanligste villrosen i Europa. Mange eksemplarer man finner i hager kommer fra villskudd på podede roser da Rosa canina er en av de mest brukte rotstokkene.

​

• Enkle rosa blomster, hvitere mot sentrum. Blomsterfargen kan variere fra eksemplar til eksemplar, fra mørkt rosa til hvitt. Lys rosa er det mest vanlige.

• Blomstringen er kortvarig.

• Ikke remonterende.

• Svak, søtlig og frisk duft.

• Røde nyper med konisk form.

• En meget herdig rose. H-6/7.

• Kan bli en veldig stor og omfangsrik busk. Opp til 4 meter høy.

• Mange og kraftfulle torner.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst og slippe sol inn i busken.

​

• ​Er i Norge kalt steinnype. 

• Canina kommer av latinsk canis, som betyr hund. Rosen ble da også tidligere kalt hunderose på mange språk. Rosen er blant annet kalt dette av Hippokrates (død 370 før år 0). Årsak til dette er ukjent. Hippokrates beskrivelse skal være den tidligst kjente beskrivelse av denne rosen.

Informasjon​

• Et eksemplar ved dammen i øvre hage (oppdatert 08.06.24).

​

• Rosa glauca er hjemmehørende i det sentrale og søndre Europa. Den har vært i kultur siden 1789, men ikke i utpreget grad før på slutten av 1800-tallet. Til England ble den først introdusert rundt 1830.

​

• Enkle rosa blomster, med et stort hvitt hjerte. Bladverket er rødlig (noen kaller det blålig). Rosen ble da også kalt Rosa rubrifolia før den fikk sitt nåværende navn.

• Ikke remonterende.

• Herdig til sone H-6/7.

• Blir lett en vid busk med en høyde på ca. 2 meter.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst og slippe sol inn i busken.

​

• ​Blir i Norge kalt doggrose.

• Navnet glauca henviser til de doggete bladene. Herav også det norske navnet.

Informasjon​

• Et eksemplar i bedene under rosebuene, bedet mot hagen (oppdatert 09.07.24).

​

• Rosa hugonis er hjemmehørende i Kina og er en gammel kulturrose der.

​

• Enkle gule blomster.

• Ikke remonterende.

• Herdig til sone H-6.

• Kan bli en vid busk med en høyde på ca. 2 meter.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst og slippe sol inn i busken.

​

• Blir i Norge kalt kinagullrose.

• Oppkalt etter misjonæren Hugh "fader Hugo" Scanlon, som sendte frø av denne planten til Kew Gardens i London i 1899.

Informasjon​

• Et eksemplar på skrentkanten under epletreet (oppdatert 08.06.24).

​

• Rosa hugonis er hjemmehørende i Kina. 'Flore Pleno' er en fylt variant.

• Opprinnelsen til denne rosen er ukjent, men den har vært i kultur i Europa siden før 1932.

​

• Fylte gule blomster.

• Ikke remonterende.

• Herdig til sone H-6.

• Blir lett en vid busk med en høyde på opp til 2 meter.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst og slippe sol inn i busken.

Informasjon​

• Et eksemplar nederst i bedet under epletreet (oppdatert 08.06.24).

​

• Rosa moyesii er hjemmehørende i Kina. 

• 'Geranium' er en utvalgt form, trolig drevet fram fra frø samlet i naturen og valgt ut ved Royal Horticultural Societys hager ved Wisley vest for London.

​

• Enkle blomster.

• Fargen er mørk, klar rød.

• Ikke remonterende.

• Svak og søtlig duft.

• Herdig til sone H-6.

• Høyde opp til 4 meter ved gode forhold.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst.

​​

• Moyesii-rosene blir i Norge kalt mandarinrose.

• Rosa moyesii er oppkalt etter misjonæren E. J. Moyes som hjalp til når rosen ble oppdaget i Kina.

Informasjon​

• Et eksemplar bak dammen i øvre hage (oppdatert 10.07.24).

• Flere eksemplarer i bedet på skrentkanten ved innsikten (oppdatert 08.06.24).

​

• Rosa moyesii er hjemmehørende i Kina.

• 'Highdownensis' er en utvalgt form med mørkere rosa blomster enn arten. 

• Noen sier at 'Highdownensis' ble foredlet av Sir Fredrick C. Stern i 1928, men det er mest trolig at han oppdaget en naturlig hybrid som skilte seg ut fra moderplanten. Han oppkalte rosen etter sitt hjem Highdown i Sussex, Storbritannia. Stern var visepresident i The Linnean Society og leder av The Lily Committee of London.

​

• Enkle blomster.

• Fargen er mørk, klar rosa.

• Ikke remonterende.

• Svak og søtlig duft.

• Herdig til sone H-6.

• Høyde opp til 4 meter ved gode forhold.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst.

​

• Moyesii-rosene blir i Norge kalt mandarinrose.

• Rosa moyesii er oppkalt etter misjonæren E. J. Moyes som hjalp til når rosen ble oppdaget i Kina.

Informasjon​

• Et eksemplar i bedet under epletreet (oppdatert 08.06.24).

​

• Rosa multiflora er hjemmehørende i Japan, Korea og deler av Kina. 

• Er en meget viktig rose i foredlingen av andre rosegrupper da den er stamfar for multifloraslyngroser, polyantharoser og floribundaroser. Den er også en av de mest brukte rotstokk-plantene for moderne roser.

​

• Enkle, små blomster, sjelden større en en cm. i diameter.

• Fargen er rent hvit.

• Ikke remonterende.

• Sterk duft.

• Herdig til sone H-5.

• Høyde opp til 3 meter ved gode forhold.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst.​

​

• Blir i Norge kalt Småklatrerose.

Informasjon​

• Et eksemplar nederst i bedet under epletreet (oppdatert 08.06.24).

​

• Rosa pendulina er hjemmehørende i Europa og Kaukasus. De eldste sikre beskrivelser av denne rosen er fra ca. 1753, men den har vært kjent betydelig tidligere.

• Det er allment godtatt at Rosa pendulina ble dyrket av Olof Rudbeck den eldre (1630 - 1702) i den botaniske hage han grunnla i Uppsala i 1655 (i dag kalt Uppsala linneanska trädgårdar).

​

• Enkle blomster.

• Blomsterfargen er blekt karmosinrosa.

• Ikke remonterende.

• En meget herdig rose. H-7.

• Blir en stor og omfangsrik busk. Opp til 2,5 meter.

• Ingen torner.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst.​

​

• Blir i Norge kalt bergrose. 

• Rosen er også kjent under navnet Rosa alpina, derav det norske navnet.

Informasjon​

• Et eksemplar nederst i bedet under epletreet (oppdatert 08.06.24).

​

• Rosa pendulina er hjemmehørende i Europa og Kaukasus. Lina' er en utvalgt form med mørkere blomster enn den rene arten.

​

• Enkle blomster.

• Blomsterfargen er karmosinrosa.

• Ikke remonterende.

• En meget herdig rose. H-7.

• Blir en stor og omfangsrik busk. Opp til 2,5 meter.

• Ingen torner.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst.

​

• Blir i Norge kalt bergrose. 

• Rosen er også kjent under navnet Rosa alpina, derav det norske navnet.

Informasjon​

• Planten står i hagen mot Tomtegata (oppdatert 08.06.24).

​

• 'Altaica' er en utvalgt variant av Rosa pimpinellifolia (trollnype). Den kommer opprinnelig fra Sentralasia.

​

• Rent hvite, enkle blomster.

• Remonterer ikke.

• Runde, mørkt brune nyper om høsten.

• H-6/7.

• Blir en stor og omfangsrik busk.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst og slippe sol inn i busken.​

​

• ​'Altaica' blir i Norge kalt Lirose.

• Navnet 'Altaica' har den etter stedet den ble funnet, Altai-fjellene i det sentrale Asia, i grenseområdene mellom Russland, Kina, Mongolia og Kasakhstan.

Informasjon​

• et eksemplar i det midterste store rosebedet (oppdatert 08.06.24).

​

• 'Plena' er en naturlig variant av Rosa pimpinellifolia. Den regnes like mye som en art som den enkle varianten.

​

• Rent hvite, doble blomster.

• Remonterer ikke.

• H-6/7.

• Kan bli en stor og omfangsrik busk.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst og slippe sol inn i busken.​

• ​

• Kalles fylt trollnype i Norge, men er ofte kjent under navnet 'Finlands hvite rose'.

Informasjon​

• Planten står i brattbedet i hagen ved Tomtegata.

• 'Rubra' er en variasjon av Rosa rugosa.

• Den har sin naturlige utbredelse i nordøstre Asia og Japan.

• Rugosarosene blir i Norge kalt rynkeroser på grunn av de "rynkete" bladene.

• Rent rubinrøde, enkle blomster.

• Remonterer godt.

• Mange røde nyper.

• En meget herdig rose. H-7/8.

• Blir en stor og omfangsrik busk.

• Sprer seg med rotskudd.

• Kan beskjæres hardt hver vår.

​

• Arten Rosa rugosa ble for oss i vesten første gang beskrevet av den svenske botanikeren Carl Peter Thunberg, som oppdaget den i Japan. Han hadde den med i sitt verk Flora Japonica fra 1784.

• Rosa rugosa har vært dyrket i Japan med sikkerhet siden 900-tallet etter 0.

• Blomsterfargen varierer mye fra purpurrød til hvit. Utvalgte sorter betegnes som var. 'Alba', var. 'Rosea' og som i dette tilfellet var.'Rubra' etter fargen.

Informasjon​

• Planten står i hagen mot Tomtegata (oppdatert 08.06.24).

​

• 'Pteracantha' er en variasjon av Rosa sericea som har sin naturlige utbredelse i Kina. Den ble registrert og innført til Europa i 1890.

​

• Kremhvite, enkle blomster.

• Remonterer ikke.

• Det er de store røde tornene som er plantens viktigste prydverdi.

• H-3.

• Blir en stor og omfangsrik busk.

​

• 'Pteracantha' blir i Norge kalt vingerose eller piggtrådrose.

Informasjon​

• Planten står i nedre hage.

​

• Rosa villosa er hjemmehørende i det sentrale Europa og det nære Østen.

• Den eldste beskrivelser av denne rosen er fra Olof Rudbeck den eldres (1630 - 1702) Hortus Botanicus fra år 1685. Har trolig vært i kultur siden 1500-tallet.

• Det har særlig vært nypene som har vært ettertraktet og gjort at den har vært dyrket i store mengder over hele Europa.

​

• Enkle blomster.

• Blomsterfargen er karmosinrosa.

• Blomsterfargen kan være meget varierende.

• Ikke remonterende.

• Herdig til sone H-4.

• Høyde opp til 2 m.

• De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst.

​

• Rosa villosa er i Norge kalt hengenype, bustnype eller plommenype. Navnet villosa betyr lodden og viser til at bladene er litt "hårete".