Hagen på
Kleiva
Peoner
-
Planteslekten Paeonia er en meget gammel slekt i botanikkhistorien. Den ble tidlig beskrevet i tekster både i Asia og Europa. Plantene var opprinnelig en viktig medisinplante og har vært dyrket som dette i over 2000 år (trolig mye lenger, men dette er så tidlig vi har skriftlige kilder), særlig i Kina. Plinius den eldre (år 23 - 79) har beskrevet utførlig om peonen og dens virkninger i Historia Naturalis.
Trepeoner
-
Trepeonene er hjemmehørende i det nordlige Kina og Tibet. Vokser i skogområder i disse landene. Disse har vært i kultur i Kina i over 1500 år.
-
Først på 1800-tallet begynte europeiske plantesamlere å registrere trepeoner og innføre dem til Europa.
Suffruticosahybrider
-
I starten ble ble mange eksemplarer klassifisert som Paeonia suffruticosa av europeiske plantesamlere, eller som underarter av denne. Nyere forskning har bevist at alle disse er egne arter (eller hybrider av disse). Så navnet suffruticosa brukes ikke lenger om en art, men navngir nå den store gruppen med hybrider mellom de ulike artene av trepeoner.
Arter og andre hybrider
-
Her beskrives trepeonartene, og hybrider som ikke passer inn blant suffruticosahybridene.
Staudepeoner
-
Staudepeonene er hjemmehørende i det nordlige Japan, Kina og Tibet, videre vestover gjennom Himalaya, Sibir og Kaukasus til Lilleasia og middelhavslandene inkludert Algerie og Marokko. Vokser i høytliggende skogområder i disse landene.
-
I Europa, Lilleasia og Nord-Afrika ble de stedlige artene stort sett dyrket for medisinsk bruk, selv om det er kjent at de ble dyrket som prydplante så tidlig som i antikkens Hellas. Trolig har de vært dyrket mye lenger.
-
I Japan og Kina ble også artene dyrket for medisinsk bruk, men i mye større grad for sine blomster. Foredling av peoner har foregått her i mer enn to tusen år.
Lactiflorahybrider
-
Midt på 1700-tallet ble arten Paeonia lactiflora introdusert til Europa fra Kina. Sammen med senere kinesiske lactiflorahybrider, dannet denne grunnlaget for peonen som prydplante i europeiske hager. De kinesiske peonene brakte med seg genene for fylte blomster, sterkere farger og ikke minst duft.
-
Lactifloragruppen består i dag av et stort antall hybrider introdusert de siste 250 år. I begynnelsen var det særlig i Frankrike at hybridiseringsarbeidet foregikk, men fra ca. 1920 er det amerikanske foredlere som har tatt en ledende rolle i dette arbeidet. Et betydelig antall hybrider kommer også fra Japan og Kina.
-
Disse peonene blir enda i dag feilaktig kalt klosterpeoner eller bondepeoner i Norge. Disse norske navnene er gamle navn på Paeonia officinalis. Dette er en europeisk art som ble dyrket i klosterhagene for medisinsk bruk, og ble etter hvert vanlig å finne i gamle gårdshager.
Arter og andre hybrider
-
Her beskrives studepeonartene, og hybrider av andre arter enn Paeonia lactiflora.
Itohpeoner
-
I 1948 klarte japaneren Toichi Itoh det man til da hadde trodd var umulig, nemlig å krysse en trepeon med en staudepeon. Han krysset med suksess den gule trepeonen 'Alice Harding' med den hvite staudepeonen 'Kakoden'. Resultatet ble en gruppe med veldig hardføre og herdige planter, som i voksemåte minner mest om staudepeonene, da de stort sett visner tilbake om vinteren. Men de har bladform og blomsterfarge som tidligere ikke er sett hos staudepeonene.
-
Foredlingsarbeidet foregår nå mest i USA.
