Chinensisroser

Utgangspunktet for denne rosegruppen er den engangsblomstrende Rosa chinensis spontanea. Når chinensisrosene fikk den remonterende egenskapen er ikke kjent, men regnes som et av de viktigste utviklingssteg i rosehistorien
Chinensisroser har med sikkerhet vært i kultur i Kina siden 900-tallet, men gruppen er trolig betydelig eldre. I Kina har de dyrket roser i over 4500 år.
Den eldste nedtegnelse av import av en chinensisrose til Europa er fra 1751. Carl von Linnés elev Peter Osbeck kjøpte et eksemplar av 'Old Blush' og sendte den til den botaniske hage i Uppsala. 'Slater's Crimson China' ankom England fra Calcutta i 1790.
Disse to rosene (kun de europeiske navnene er kjent) la grunnlaget for et betydelig foredlingsarbeid, i det de ble krysset med europeiske roser.
Chinensisrosene hadde sin storhetstid på 1800-tallet da de var umåte populære.
Chinensisroser blir kalt kinaroser i Norge.

Informasjon

'Viridiflora' har sitt opphav i Kina og oppstod trolig en gang midt på 1700-tallet. Noen kilder nevner året 1743. 'Viridiflora' er en sport av rosen 'Old Blush'. I en periode var denne rosen kun forbeholdt keiseren i Den Forbudte By i Beijing. Det var forbudt for alle andre å dyrke den.
Midt på 1800-tallet ble den innført til Storbritannia. Firmaet Bembridge & Harrison la den ut på det britiske markedet i 1845.

Fargen er ulike sjatteringer av grønn i starten, men endrer seg mot kopper.
Blomstrer henger lenge på busken.
Herdig til sone H-4.
Høyde opp til 1 meter.
De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst og slippe lys inn i busken.

Blomstringsdato