Damascena biferaroser

Biferagruppen har det samme genetiske utgangspunkt som rosene i damascenagruppen (Rosa gallica, Rosa moscata og Rosa fedtschenkoana), men har i motsetning til damascenarosene fått den egenskapen at de remonterer.
Gruppen er gammel og har sitt utspring øst ved Middelhavet, eller enda lenger øst.
De første sikre kilder for denne gruppen er fra 900-tallet hvor legen Avicenna beskrev rosedyrking i Syria (trolig 'Quatre Saisons'). Men Vergilius beskrev roser med "to vårer" (Rose de Paestum) så tidlig som år 50 før 0. Før de kinesiske rosene ble importert på 1700-tallet, var denne gruppen de eneste remonterende rosene i europa.
Gruppen nådde sitt høydepunkt fra slutten av 1700-tallet til midt på 1800-tallet. I 1848 hadde gartneren William Paul over 100 sorter i sin rosekatalog.

Informasjon

Et eksemplar i bedene under rosebuene, bedet mot innsikten (oppdatert 09.06.24).

'Quatre Saisons' er trolig den rosen som ble dyrket i Syria rundt år 900, slik det blir beskrevet av legen Avicenna.
Noen mener at denne rosen er identisk med 'Rose de Paestum' som ble beskrevet så tidlig som år 50 før 0. I så fall er den den eldste bevarte kulturrosen.
I Europa kom rosen først til Spania på 1100-tallet, og på 1600-tallet ble den spredt til resten av Europa.

Rosa blomster.
En herlig, sterk og søt duft.
Blomstrer kontinuerlig gjennom sesongen.
Herdig til sone H-4.
Høyde opp til 2 meter.
De eldste grenene bør fjernes med noen års mellomrom for å stimulere ny tilvekst og slippe lys inn i busken.

Navnet henspeiler på rosens gjenblomstrende egenskaper, men når den fikk dette navnet vites ikke.
Blir også kalt 'Autumn Damask'.

Blomstringsdato